Hvordan vet man hvilken pult det er snakk om egentlig?
Altså, jeg ble beskyld for å ha skrevet pult feil, så derfor søkte jeg det opp i google, og det var egentlig ganske morsomt. Bare se her! Eller søk selv.
Jeg snakker forresten om ordet pult, som i et møbel.
21. apr 2009 … Så nå har jeg ikke pult på jobb, ikke kontor heller. Ingen fast plass, bare et skap til å sette ting i hvis det trengs. …
www.ninanord.no/2009/04/alternativ_til_kontor/ – Bufret”
Hvorfor er jeg inne på dette temaet egentlig? Jo, fordi på blogg statistikken min ser jeg hva folk søker på for å komme inn på bloggen min (og det er sykt mye rart!), og i går hadde noen søkt på ” seng pult” og da lurer jeg jo på hvilken pult det er!? Hva lette dette mennesket etter mon tro?
De siste dagene har jeg prøvd tenke mest mulig logisk angående hybler.
Jeg har altså valget mellom to ting;
Møblert dyrere hybel.
Umøblert billigere hybel.
Hvorfor er dette et dilemma for meg? Jo nå skal dere høre, og få enda et innblikk i hjernen min. Mitt aller første problem er at jeg er pengeløs, og skylder diverse folk tilsammen 6000 kr nå. Så i hovedsak har jeg egentlig ikke råd til å kjøpe nye møbler. Og da tenker de fleste; ja men det da er det jo klart at du tar den møblerte hybelen, for da har du jo møbler.
Men nå skal dere høre hvorfor jeg ikke helt liker tanken på det; Jeg _hater_/_avskyr_/ BLIR KVALM av tanken på å sove i en seng som andre som jeg ikke har sett ansiktet på har sovet i. Tenk på alle de som har sovet på den madrassen!?!? Bare tenk på hva som ligger i den madrassen! Døde hud-celler av ekle mennesker, busemenn, snørr, sperm, tiss, bæsj, mensen, negler, svette og YOU NAME IT! Jeg får spasmer! (Jeg har hatt sånne tanker om madrasser siden jeg var lita.)
Så ja, hvorfor ikke bare kjøpe en ny madrass? Men når jeg skal kjøpe en ny madrass, hvorfor ikke da kjøpe en ny seng? Ja men da får jeg jo _bare_ en seng på rommet mitt? Jo, men dere så jo rommet mitt i Japan? Hva bestod det av? En seng, en ubrukelig pult, og tv. Men i Norge har jeg nemlig ikke tv jeg. Så det vil si at det eneste jeg trenger er en pult, stol og en seng. Og da får jeg en stor seng også. Men likevel, det er billigere å kjøpe bare en madrass. Men hva skal jeg gjøre når jeg får besøk?
En annen ting er at jeg bare trenger å holde ut i 5, maks 6 måneder. Uansett hva som skjer til høsten kommer jeg altså ikke til å bo i Oslo, det blir enten Hamar eller Japan. Og når jeg tenker meg om er det jo ikke så lenge når jeg kommer til å bo på biblioteket. Men jeg har jo ikke lyst å skjemmes når jeg får besøk heller.
Jeg syns dette er vanskelig jeg. Jeg vil virkelig ikke sove i den der senga som alle de andre 100 000 menneskene har sovet i. Enn om det er en sånn der…. SKIKKELIG skitten kar som har sovet oppi der (jeg trenger vel ikke beskrive hva jeg tenker? Se for dere verste scenario)?! Jeg vil ha sovesofa jeg, så kan jeg late som at jeg har sofa og aldri sover. Suggestions anyone?
PS! IKKE GLEM AT DET SIKKERT LIGGER KJØNNSHÅR DER OGSÅ!!!!!!
Av en eller annen grunn føler jeg at jeg bør skrive undertekstene på bildene på engelsk. Jeg har en del engelske venner som er litt innom og titter her, så da er jo det ok for dem. Får bare håpe bestemor kan såpass mye engelsk.
Denne frokosten får jeg alltid servert av oldemor.
My great grandmother always makes this for breakfast.
Alle gjestene jeg har tatt med meg hjem så langt, holder på å spise seg ihjel når de er her. Oldemor serverer så masse, og Oldemors hjemmebakte brød er nydelige! Men det beste er vel multe- og blåbærsyltetøyet.
Multebær
Cloudberry/Mulberry
Blåbær.
Blueberry.
Sånn her må det gjøres.
This is how you have to do it.
Problemet er jo at man ikke har plass til så mange brødskiver i magen sin, men spise alt pålegget, det vil man. Derfor må man dele alle brødskivene sine i 4 sånn at man får smakt på alt som er å spise!
Min mor har sin egen metode.
My mother has her own method.
Litt sjenert.
A little shy.
Oldemors potteplante.
Great Grandma’s flower.
Lille søster ute i snøen.
lil’sis in the snow.
Jeg vet det ikke syns her, men hun har på seg skøyter. Alle hadde vi det, men det var så mye snø på isen. Usj, isen. Jeg er livredd isen. Har hatt litt for mange mareritt om å drukne i vannet under isen, og ikke komme meg opp derfra. Jeg vet isen er metertykk, fordi alle sier det, men… Er den virkelig viiiiiirkelig det?
Mamma leker i snøen.
Mommy playing in the snow.
Simen leker kul.
Simen acting all cool.
Men han er søt.
But he’s cute.
<3
Forsinka julegave.
Late Xmas Present.
Bestemors kjæreste kom på besøk i dag, og han hadde med en julegave til “japaneren”. Gjett om det redda meg en smule. Har hvertfall bruk for pengene jeg fikk. Og sursilda smaker så utrolig godt!
Hehe. Jeg må bare beklage at innleggene mine ikke er så interessante nå men når min mor bor på landet, så skjer det jo ikke så fryktelig mye. Men jeg tar jo bilder til bloggen likevel da.
Nå vil min mor ha meg med på pøbben her nede i den “store” kommunen. Det kan jo bli interessant, ikke vet jeg. Håper dere får en koselig lørdag!
Og nei, jeg er ikke glad for det. Men slapp av, dette er ikke drama episode av DramaYan igjen, så for dere som elsker drama er dette rather kjedelig.
Dette blir bare et vanlig innlegg om at jeg er trist og lei meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si, eller hva jeg vil si. Men jeg og Kim er venner og har en god tone. Jeg kommer ikke til å si noe om hva som egentlig skjedde, men som sagt, dramatikk var det ikke. Heldigvis… Noen ting i livet må bare ordnes før man kan ta det videre steget. Og det er det jeg må gjøre nå, før jeg kan binde meg til noe som helst.
Om jeg skal dra tilbake til Japan, er det aller første jeg må finne ut. Og så kommer andre personlige ting inn i bildet, som må løses.
Jeg håper jo at ting kanskje kommer til en ordning en gang i fremtiden, men jeg har iallefall ikke retten til å holde igjen denne fantastiske karen. Om jeg ikke har vært sjalu før, er jeg hvertfall sjalu nå. Jeg har ikke noe jeg skulle sagt, og det plager meg. Bildene i hodet mitt er rett og slett onde, men sånn er det bare. Og det går vel over til slutt. Jeg er bare glad vi ikke skiltes som fiender.
Hver gang jeg er singel blir jeg så redd. En skikkelig pingle rett og slett. Verden blir liksom så svart og skummel. Det er kanskje ikke rart jeg føler det sånn. Jeg har jo ikke vært singel siden jeg var 14. Så det er en veldig uvant situasjon for meg, å ikke ha en trygg og god person der konstant. Jeg er så redd for at jeg ikke skal ha noen å prate med i triste stunder. En annen ting er den tomme siden av senga som jeg ikke liker. Selv om jeg blir vant til det etter 2 måneder.
Men så kommer jeg jo alltids til å tenke på at jeg har gode venner som alltid er der for meg. Og det er veldig betryggende <3
Men jeg og Kim har i det minste en kaféavtale rundt andre helgen i mars. Og det gleder jeg meg til.
Siste kvelden i Trondheim var jeg sammen med Mia, Anders og Kim. Vi så altså Sherlock Holmes. Jeg må si jeg likte den filmen godt. Det eneste jeg kunne være foruten var at jeg hostet som om jeg skulle dø rundt 1 time inne i kinoen. Jeg tror til og med at folk syntes det var verre å høre på meg enn hun damen som lo så sykt høyt. Alle regna vel også med å få svine influensa etter å ha sittet i nærheten av meg på kinoen. Beklager mennesker.
Kim.
Jeg dro fra Trondheim kl 05.40 som er alt for tidlig for meg egentlig, men jeg skulle rekke en forelesning i Oslo klokken 1400, som jeg også fant ut at var avlyst. Det er straffen for å være dårlig å sjekke “student-mailen” min. Så jeg var hos min ekskjæreste og følte på hvordan det var å virkelig være “hjemme” igjen.
Så fikk jeg kjeft av en eller annen sur kjerring da jeg stod på feil side i rulletrappa. Der stod jeg, ante fred og ingen fare og så hører jeg noen si: “man skal stå til høyre i rulletrappen!”. Jeg snur meg og ser forundret på denne damen som forsåvidt så ut som et lykketroll. “Sorry. Jeg har bodd i Japan i et halvt år, og der står man til venstre.” Damen gikk, men mannen ved siden av lo og lurte på om det var sant. Nei, jeg bare sier det for å unnskylde meg liksom. Jeg lurer litt på hvor lang tid det tar til jeg slutter å stå på feil side i rulletrappa.
Turen gikk til min Tromsø, der min bestevenninne bor. Jeg ble mottatt av bestekompis og pizza også.
Liv Eling og Bent Are.
Ready for pizza?
Liv Elin fant jeg da jeg jobbet på bohus og Bent Are fant jeg via Liv Elin, men egentlig hadde jeg brukt et halvt år på å stirre på han hver gang han gikk ombord i bussen på morgenbussen. Snakke med han turte jeg ikke før Liv tok meg med på pil og bue-skyting.
Skal man ha det hyggelig må dette.
Jeg er litt merkelig når det kommer til stearinlys. Jeg føler meg aldri hjemme før jeg har noen kubber plassert rundt omkring i oppholdsrommet mitt. Jeg føler det er en nødvendighet for livet, å ha stearinlys. Kanskje var det derfor det aldri var veldig koselig i Japan. Der satset jeg ikke på sånn.
Bent Are’s accessories.
Jeg ble særlig oppmerksom på alt Bent Are hadde på seg hver morgen. Alltid hadde han noe spennende å se på, og vanlige ting var det jo aldri. Jeg husker fremdeles han hadde en pengebok laget av ringene over, hengende fra beltet.
Bent Are lager de fleste tingene selv.
Flink.
Savn.
Den andre delen av Liv’s stue.
Hvis det er noe jeg alltid har likt, så er det alle middelalder-møblene som Liv har. Jeg håper jeg greier å samle opp ting som kister osv. til mitt fremtidige hus. Det gjør et hjem så utrolig koselig.
Vindupynt.
Veggpynt.
En dag skal jeg få et skap som dette.
Med like mange fantasibøker.
Min mor kom å hentet meg.
Tatt kl. 1500.
For mørkt.
Is.
Min bror.
Jeg trodde ingenting var endret- inntil han åpnet munnen og en mørk stemme får jorden til å skjelve. Ok, der tok jeg kanskje litt hardt i, men det er betydelig forskjell når han prater. Åneij! Broren min er mann om noen år! Gruer meg til han får skjegg, da kan jeg jo ikke klemme på han uten at det stikker. Snart blir det vel barberhøvel i julegave. Eller kanskje det er det han skal få i bursdagsgave på mandag?
Bestemor, mor og søster.
Familielikhet?
Oldefar sier aldri noe når jeg tar bilde,
men jeg vet han ikke liker det.
Lady.
Jeg vil ikke påstå hun er en Lady. Men søt det er hun. Særlig når hun stapper huet ned i søppelkassa.
Oldemor.
Søstrene mengis/same.
Nerding på G.
Jeg syns det er viktig å spre n3rde faktoren i familien. Min søster spiller DS på dette bilde. Yay, way to go!
I og med at Mia er den eneste fotogene av henne, meg og Kim.
Så er det bare bilde av henne fra vi var på Gløshaugen på en kafe. Mia var så snill å hjelpe meg med å finne noen smartass bøker som skal gjøre meg smartere!
Været er fremdeles like fint (og plutselig begynner jeg å herme etter Kine sin blogg i oppsett her).
Jeg og kim tok turen til Mia på kvelden i går for å spise middag. Siden vi ikke hadde råd til å kjøpe biff, konkluderte vi med at vi kunne spise Anders til middag. Jeg tenkte at, han er jo så smart, så om jeg spiser han så blir jeg kanskje like smart som han? Hva gjør man vel ikke for å få bedre hjerneceller?
Ser godt ut, gjør det ikke?
Okeij, kanskje ikke. Anders, vi trenger deg! Kilden til smarthet,
OG jævla god biff!
800 gram kjøtt til 4 personer.
Blir vi mette av det mon tro?
Kim lager soppstuing.
It’s been too long!
Alle smiler så søtt, men bak fasaden forbanner de meg fordi jeg bare _må_ ta bilde sånn at maten blir kald.
Og nei, jeg tar ikke bare ett bilde når jeg tar bilde.
Minst 3.
Resten av kvelden gikk ut på å spille Super Mario Bros til Wii. Noe som er utrolig morsomt, det er nesten som i gamle dager. Jeg husker jeg og Ane pleide å spille Mario Bros til Nintendo. Etterhvert ble vi så skilla at for å prøve å gjøre det mer avansert spilte vi mario med kontrollene opp ned, satt med ryggen til skjermen og brukte vintervanter mens vi spilte. Alt for å gjøre det mer avansert.
Så fin er jeg når jeg ikke orker å gjøre noe med meg selv.
Så mens jeg sminker meg, lager Kim mat.
Stemmer det, nå er jeg på bok nr 7 av Sword of Truth-serien.
Den er ikke så tykk da.
Bare 700 sider.
Her er mine nye prosjekter for noen måneder fremover!
Stemmer, jeg skal skjønne meg på dette!
Jeg skal!!!
oh my! What’s this?
Joda, jeg sa lykkelig farvel til Vista og åpnet armene for Windows 7!
Jeg kommer ikke til å savne deg Vista.
(Nå bør du vise deg å være bra W7!)
Now who’s this?
Ja stemmer det.
Gackt ble med meg fra soveromsveggen min til kjøleskapet til Kim.
Om Kim er glad, nei det bryr ikke jeg og Gackt oss om.
Sjekk julegaven jeg fikk av Mia<3
Love you Mia!
Jeg startet på et av mine daglige malerier igjen.
Sjelden morsomt.
Men det må til.
Jeg må alltid holde handa på hofta når jeg lener meg mot speilet.
Vet ikke hvor ellers jeg skal ha den handa jeg ikke bruker.
Dette er hvorfor Japanere noen ganger tror jeg er en halving.
Yikes.
Jeg kan jo late som at jeg liker dette bildet.
Uansett, i dag har jeg kjøpt domenet wictorianart.com! Så ved de bøkene jeg har kjøpt, og har tenkt å gjøre meg selv smartere med, så kommer jeg til å lage noe på sida der etterhvert. Infact skal jeg lage noe veldig kort, akkurat NUH! Men det er bare å følge med på den siden. Kanskje om ett år har jeg laga en portefølje der. Der er planen hvertfall!
Hjemreisen startet ved å være for varm, fordi man hadde på seg for mange klær med tanke på et forsøk på å få mindre kilo i kofferten.
Bai bai Narita Airport!
Her er Alienkortet vi måtte si farvell til da vi dro fra Narita. Det var jo litt trist, for jeg likte det <3 Var så shiny og fint.
Sånn egentlig var vi ikke noe særlig triste for å skulle dra. Vi bare sørget for å høre godt etter på de siste japanske ordene vi hører i offentlighet på en stund, se litt ekstra på mennesker osv.
Benedicte sier farvell til sitt Alienkort^^
Juhuuuu! Vi fant masasjestoler på flyplassen!
På flyet var det ca 75% japanere og resten var nordmenn, svensker og dansker. Allerede på flyet begynte jeg å få språkvansker, og ja, jeg sa “sumimasen” og “Arigatou gozaimasu” til alle de hvite menneskene som ikke var japanere på flyet. Følte meg like dum hver gang. Jeg visste at vi var på vei til Norge da jeg spurte en av kapteinene, på vei inn i flyet “Er du norsk?”. Svaret jeg fikk var: “Hva tror du?” Aha… Norsk, hva annet. Det er ikke noe høfflig svar nå lengre nei!
Jeg trodde jeg hadde fått min siste dose av japansk mat før jeg gikk ombord i flyet, men heldigvis tok jeg feil. De ga oss til og med pocky!
Etter mange lange timer kom jeg og Benedicte frem til Oslo. Det føltes ganske merkelig. Jeg tror aldri jeg har stirret så mye på nordmenn i hele mitt liv. Jeg følte jeg bare gikk rundt å måpte og titta på folk. Og så ble jeg oppmerksom på hvor pene norske jenter egentlig er. Norske menn/gutter har jeg ikke så mye å si til egentlig. Men jeg må også si at jeg syntes _alle_ nordmennene ligna på hverandre og ingen så forskjellige ut. Jeg tenkte; “Den personen har jeg sett før! Den har jeg sett før. Neeei. Du ligner jo påååå….”.
Jeg hadde også bestemt meg for å kjøpe smoothie fra tine på en av kioskene, men da jeg kom dit hadde de ikke den. Og da fikk jeg et kjempe stort problem. Plutselig fant jeg meg selv måpende over alt som var inne på kiosken. Bounty, iskaffe, smoothie, nøtter, troika, stratos, melkesjokolade og alt mulig. Jeg stod der inne i sikkert 10 minutter og klarte ikke å velge, men til slutt ble det en random smoothie og en skogsbæryoghurt. I det jeg skulle gå til kassen ble jeg bare stående å se på to mennesker. En mann og en dame. De hadde _HELT_ lik nese, og jeg kunne banne på at de var mor og sønn. Og dere kan tro jeg gapte da de bare gikk hver sin vei og faktisk ikke kjente hverandre.
I tillegg har jeg kjempe problemer med å skjønne norske priser. Da jeg så på skogsbæryoghurten ble jeg så sjokka da den kosta 16 kr! Det var jo bare _så_ billig. I ettertid har jeg funnet ut at hjernen min fremdeles tenker i Yen og ikke husker hva som er dyrt i Norge og ikke.
Da jeg satte meg ned for å spise maten min, og fant søppel rundt hele sete tenkte jeg at dette var jo en typisk norsk velkommen hjem-følelse.
Det var en sliten meg som ankom Trondheim kl kvart på 11 torsdag kveld. Min kjæreste hadde kjøpt meg røde roser <3 Vi kom hjem, og jeg bare døde i senga.
Etter å ha sovet litt ut, var det ut i Norge for å minne meg selv på hva og hvordan det var igjen.
Sørpe!!
Jeg og kim var på en utrolig koselig kaffe i Trondheimby som het Tulla Fischer. Likte meg utrolig godt der. Det var så koselig og masse spesiell/interesang mat har de også der. For de som bor i Trondheim anbefaler jeg dere virkelig å gå dit.
En litt sliten og usminka meg.
Dette var nammenamm.
Kim<3
Haha, dette bilde var så teit at jeg måtte legge det ut her.
Mine nye vintersko!
Eier ikke sko som dette. Kastet de jeg hadde i Japan fordi de var ødelagte :(
Ja i og med at sminken min enten knuste, eller at det var ikke noe igjen, måtte jeg kjøpe nytt. Men jeg har ikke råd til noe annet enn Hennes og Maurits sminke. Vel vel…
Jeg har vært syk siden jeg kom til Norge men jeg og Kim tok oss en liten gåtur i finværet. Jeg er takknemmlig for at det faktisk er fint vær de første dagene jeg er i Norge igjen. Blir så happy da.
Jeg må le hver gang jeg ser dette bildet.
Greit, Japan er varmere enn Norge, men Norge er finest.
På lørdagkveld stakk jeg til Mia og Anders. Det var så koselig å se dem igjen! Mia hadde laga en skikkelig god middag som jeg fikk snylte på! Jeg ble ganske fort trøtt da. Jetlag og syk, så jeg ble ikke så lenge.
I går gikk jeg også inn til byen for å møte Mia og Carina. Det var veldig kaldt, så det lå liksom et slags lag av… blå tåke eller noe over hele byen. Veldig fascinerende. Men ettersom jeg har blitt fortalt så er det forurensning, og det er jo ikke så kult da.
Jeg foreslo at vi skulle gå på samme Kafe som jeg og Kim hadde vært på.
<3
Finner dere denne potteplanten, så er dere utenfor Tulla Fischer.
Mia ble med meg hjem til meg og Kim. Jeg og Kim skulle spise taco og Mia ville ha sushi, så det ble en god blanding det men det var virkelig god mat.
Dette var jo nesten som å være i Japan det.
Kimmer’n mekker taco.
Mia søta <3
Så baka jeg muffins i går. Det er så lenge siden jeg har spist gulrotmuffins. De er fremdeles ikke like fine eller gode som Benedicte sine, men en dag skal vel jeg også greie å lage de like søte som Benedicte gjør.
Nå skal jeg løpe og møte Mia på NTNU/gløshaugen eller hva det nå heter^^
Og nå gjør den ikke det- Det vil si at jeg har rydda nesten i hele dag det.
Cat og Jaqueline.
Se så glad! Nei i morgen kveld kan jeg nok ikke gå rundt i bare genser ute uten å fryse. Kan noen fortelle meg åssn man går kledd i Trondheim og Oslo nå?
Jeg mener… Hvem vil vel dra fra sol og vår?
Jeg, Benedicte, Catrine og Jaqueline var å spise lunch på saizerya i dag.
Bai bai Doria.
Bai bai foccacia.
Bai bai damene på jusco!
Bai bai damen jeg aldri har sett før.
Bai bai store gullerot!^^
Bai bai jusco med rare ting i.
bai bai brøddamen og brødbutikken.
Jeg sa til brøddamen at vi skulle dra hjem til norge i morgen, og takk for å ha laget gode brød, men egentlig hørtes det bare ut som om da vi handler brød ellers; arigatou gozaimasuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu. Angrer på at jeg så hade :( Såååå upersonlig D:
Bai bai sunpia.
Bai bai veien i Togane.
Bai bai neat stuff… Det var så mye jeg ville kjøpe hos deg, men jeg ingen penger har.
Bai bai dødskrysset. Takk for at jeg ikke døde i deg.
Etter hundre timer med rydding donerte jeg bort all maten (som jeg hadde planer om å kaste) til Alex og Steffen. De ble glade. Glad jeg kunne være julenissen en gang jeg også.
Så kom Kuniyoshi og Shinya for å hente _alle_ syklene de selv skulle bruke. De skulle altså _ikke_ selge sykklene. Nå har de hvertfall 5 sykler. Jeg skjønner jo at de skal selge dem- DOH! Greit at japanere er dumme men ikke nordmenn? :D Jaja, men jeg er nå bare glad jeg fikk gitt bort sykkelen. Om Kuniyoshi og Shinya ikke hadde kommet for å hente syklene så hadde jeg satt fra meg sykkelenw på togstasjonen og håpa på at noen tok hintet og stjal dem. Hadde ikke brydd meg om å låse en gang. Ville bare lagt nøkkelen oppi kurven.
Bai bai mobilen og… FREAKY BLODÅRER! KYAAAAAAAAAAAAAAAA!
Jaja, det var de bildene jeg hadde fra i dag.
Jeg føler meg litt tanketom egentlig. Jeg føler meg helt care til at jeg skal dra hjem. Jeg bryr meg ikke i det hele tatt. Når jeg tenker på at jeg er i norge på denne tiden i morgen kveld så er det bare… Merkelig.. Nesten ikke til å tro faktisk. Tror det ikke før jeg får se det!
Menneh… Dere… Om jeg ikke dør på flyet i morgen (Glad i dere!!!!!) så fortsetter jeg jo seff å blogge når jeg kommer hjem til Norge.
Nå må jeg ta siste rest av rydding og pakking her tror jeg. Håper dere alle har en fin dag videre. Så ses vi på samme siden av jorda neste gang!
Ja det stemmer det. Nå sitter jeg her i sengen min, som alltid og skal sove skjønnhetssøvnen min. I morgen er det jo bare.. En totalkjedelig dag med rydding, vasking, vasking og atter vasking. Det skal tross alt se plettfritt ut her. Det blir spennende å se hvor godt jeg får det til.
Så skal jeg donere såpe og mat til Alex, sykkelen min til “liksom”-vennen Kuniyoshi… Jada, for dere som har fulgt med å lurt på hvor Kuniyoshi ble av; Neida, han syns bare ikke vi (Jeg, Kine og Benechan) var så interesange lengre da jenta han er forelska i (regner med det iallefall med tanke på fraværet) kom hit i jula. Så etter det har jeg ikke hørt en drit fra han. God venn… Jaja, men det er jo typisk japanere. Uansett, jeg ble nesten glad da han sendte melding til meg i går, men det var bare for å spørre om han kunne få sykkelen min…….. Jaja, jeg fikk utnytta han mye verbalt mens jeg var her da. Fått prata masse japansk med han de første måndene, så det er jo kos.
Og hva har ellers skjedd i dag? Jo jeg har tegna.
Så har jeg prøvd å forestille meg hvordan det er å komme hjem til Norge, men det føles bare uvirkelig egentlig. Jeg føler liksom at.. Jeg bare kunne vært her i flere år. Nå er jeg liksom så vant til å være her og så lenge jeg får tegne så er jeg fornøyd.
Inni hodet mitt skal jeg liksom bare hjem til Norge og “starte en ny fase av livet”. Men jeg skal jo egentlig ikke det. Det er jo rett på skolebenken så og si, fortsatt studere japansk ja. Men arbeids- og treningsforholdene blir mye bedre. Og så kommer kulden også. Men heldigvis varer den ca i 2 månder før det blir varmt igjen, så det går nok bra.
Uuuh, jeg har så mange planer fremover nå, så jeg kommer til å være så utrolig opptatt. Og jada, jeg kommer til å blogge! ^^
Uansett, en eller annen ” person ” la meg til på msn nå iste. Og det viste seg å være ganske morsomt!:P I og med at jeg har brukt 5 minutter på å prate med et virus XD
concepcionatanasio17@hotmail.com har sendt deg et nudge.
.:W:. sier:
? concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
hey .:W:. sier:
hey concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
i’m 21/f your a male right? .:W:. sier:
no concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
nice, I just got off work and finally got some time to relax which site did i msg you from again? .:W:. sier:
i dunno
u added me concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
I know a way we can chat and have a better time.. do you cam?
.:W:. sier:
no
fucking virus shit-.-
concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
Well i don’t do yahoo cam or any other cam because i have been recorded before… But i do know one site you can watch me on cam, that assures me no one records… .:W:. sier:
lk concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
I mean… Do you want to see me on my cam? .:W:. sier:
jk
concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
Ok go to ” Link” accept the invite on the page baby .:W:. sier:
jkjlkl concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
sweet, fill out the info ur info.. i can not wait for you to see me baby let me find something nice to wear .:W:. sier:
jljkl concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
its the sites policy to ensure no minors get access to the site, so they might ask for CC to verify your age babe. .:W:. sier:
kjk concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
What color Panties do you think i should wear? i might have you favorite color here somewhere… .:W:. sier:
you can wear your head concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
Your such a good boy, i’m gonna show you what good boys deserve.. you can tell me to do anything you want me too! .:W:. sier:
Jaaa, jeg er en sååååå good boy!^^ pick ur nose please concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
Ok let me know when you get in so I can invite you directly to my cam. .:W:. sier:
I’m in your room now concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
u have to enter a cc, atm, or debit card so they can tell your of age, thats the ony way to see me sweety .:W:. sier:
Aaaah, seff må jeg deeeet. Det er jo bare såååå logisk. concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
k you in yet babe?? .:W:. sier:
Seff, hele tida concepcionatanasio17@hotmail.com sier:
k .:W:. sier:
yupp. Uansett lille virus. It was so nice talking to you little virus girl^^
I can picture you totally naked
I think….
How does a naked virus look like? AND wearing panties? ^^ hmm
*****
Well anyways, msn viruset var ikke så smart da. Siden det ikke svarte på det jeg spurte om-.- Jeg ble jo skuffa her jeg satt, ja. Jeg er jo en så god gutt, ikke sant?
Og det morsomste var at “Personen” brukte 1 sekund på å skrive LANGE settninger XD
Jeg skal vel ærlig innrømme at dette msn viruset er det smarteste jeg har sett så langt, men alikevel mangla det virkelig virkelig iq.
Jaaa, det er trist men jeg gleder meg på en måte til å komme hjem til Norge også da! Men det blir skikkelig rart!
På torsdag kom Li på besøk til meg, og fredag dro vi inn til Tokyo for å tilbringe tid sammen der.
Li tester ut hotellrommet vårt, og TV’n^^
Vi bodde altså i Asakusa, som er et veldig koselig sted i Tokyo. Liker meg utrolig godt der. Minner meg til tider litt om Kyoto fordi en finner litt gammeldags-look her.
Denne mannen drev egentlig å bar rundt på dette rare huset og solgte ting, men jeg fikk aldri tatt bilde av det.
Koselig.
Jeg og Li var å spiste luch på et eller annet veldig typisk japansk sted. Det var egentlig veldig god mat, men jeg aner seriøst ikke hva halvparten av det er, så jeg syntes egentlig det var litt skummelt også. Men det er vel blanding av rå fisk, grønsaker, friterte ting osv.
Vi brukte noen timer på å vandre rundt i Akihabara for så å dra hjem, ordne oss, dra ut å spise og så fra bar til bar i Shibuya.
Li.
Japanerne tror nok han er Yakuza.
Å så glad meg selv var.
Raaaaaamen <3<3 Det var skikkelig godt! Namme namm
Full mann som kjører karusell på toget.
Her er vi da på den første baren. Var masse utlenninger der da.
Kinepia.
Randoms
Så stakk turen innom en sportsbar. Det var skikkelig kjedelig skal jeg si dere… Men de hadde i det minste Pineapple and Malibu, og da er jeg glad, for det er så utrolig godt!
Jess indeed.
Et øyeblikk trodde vi at vi skulle få saltstenger, men det var… spagetti med krydder? XD Haha, jeg husker ikke.
Havnet innom et diskotek med skikkelig ustabil musikk, og mange rare japanere.
Vi ble her en stund da, før vi så bestemte oss for å gå videre. Men da var jo alt stengt, og vi orket ikke betale 300 yen for å gå ut noe sted, så sånn var det med den saken. Og da endte vi opp med å tråkke rundt i shibuya før vi endte opp på en sushibar.
Men først måtte jeg ha bilde av dette og meg selv.
Å så godt!
Kine kjøpte disse 4 koppene på sushirestauranten. Det var lol at det gikk ann å kjøpe de da. Men en kopp betalte hun 500 yen for.
En veldig smart, smartere, smartest video.
Hipp hurra for sushi!
Håper ikke det var meg som spiste den der.
Jeg spurte kokken om han kunne lage en spesiell sushi til meg! Sushi med løk, majones og laks seff^^ And he did! da ble jeg kjempe lykkelig. Lover, det er skikkelig godt!
Vel, etter en stund dro vi hjem og sov vel og lenge.
Vi startet dagen med ramen og stekte nudler. Elsker de stekte nudlene, må få Petter til å lære meg å lage det!
Jeg og Li bestemte oss for å dra til Odaiba dagen etterpå. Så vi gikk til elven ved asakusa og tok en en-times båt derfra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den båtturen altså. Det var ikke så veldig vakkert at det gjorde noe. Alt så jo bare så slitt ut…
Tro meg det ble tatt mange bilder på båtturen- siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre.
Her er et bilde av en av de mange fargede broene som er langs elven.
Li bestemte seg for å kjøpe en båt på båten. Jeg ville ikke gjort det:P
Jeg liker fargen på himmelen <3
Jeg liker brua, men det er jo tatt bilde fra inne i båten, og det ble ikke så vakkert.
Det ble mange bilder fra Odaiba, men det er jo fordi det er så vakkert <3
Jeg var egentlig veldig dårlig humør på lørdag. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg våknet iallefall opp og var ganske gretten.
Men alikevel var vi en del folk som dro på Izakaya på kvelden, og det var koselig. Li møtte en gammel klassevenninne fra Kina som han ikke hadde sett på ti år. Benedicte og Kine var med meg, og jeg hadde fått med meg Maiko som igjen hadde med seg en svensk kar. Så det var skikkelig språkforvirring denne kvelden. Li kunne ikke japansk, vi kunne inne kinesisk, kineserne kunne ikke engelsk, men japansk. Så man måtte liksom bytte på hele tiden. Japansk, svensk, norsk, engelsk, kinesisk.
Robert.
Maiko.
Li og yu?
Jeg vil egentli si minst mulig om denne karen… Fikk litt sjokk senere da jeg fant ut at han hadde drukket fra kl. 8 på morgenen og at han var kjæresten til Yu.
Etter på dro jeg, kineserne og den fulle japaneren på Atom i Shibya. En klubb som egentlig er fylt med hostgutter. Og generelt masse rare folk, det må man ikke glemme. Musikken på lørdag var helt ok.
En kjapp oppramsing fra klubben;
Jeg ble anklaget for å være japaner, inntill vakten lyste meg i øynene. (jeg vet ikke om jeg syns det er ille da.)
En fyr prøvde å kysse meg etter å ha prata med meg i 2 min.
Jeg fornærmet en Australer/koreaner fordi jeg sa han ikke så japansk ut i det hele tatt.
Jeg ble stoppet av Japanere, men de sa liksom aldri noe. Herredjeezez, skal dere stoppe noen, så må dere prate!
Jeg drakk masse PineappleMalibu <3
Så dro vi bare hjem etter det. Jeg var liksom ikke helt i humøret heller. Tror jeg brukte opp partyenergien min dagen før.
Sykkelparkering faktisk.
Disse to jentene på 11 var så søte. De lurte på om jeg og Li var kjærester, hvor jeg var fra, hvor Li var fra og alt mulig. Veldig koselig å småprate litt med dem. Kan ikke huske at jeg hadde høyhelte sko da jeg var 11 forresten. Men så ser jeg jo jenter på 8 her med høyhelte sko da.
Jaja, Li dro til flyplassen i halv to tiden, og jeg hadde tenkt å starte hjemveien. Men først må jeg bare nevne at jeg var enda verre humør i går. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sur, kanskje er det 3 år siden eller noe lignende. Og da jeg var på Shibuya og trakk rundt på trillekofferten min, så greide en gammel mann å snuble i den. Og han lå jo skinnflat på bakken og hadde vel slått seg og hele pakka. Jeg spurte han 5 ganger om det gikk bra, men inget svar jeg fikk. Jeg så på øya hans at han mest sannsynlig hadde lyst å drepe meg. Men heldigvis svarte kona for han at det gikk bra. Jeg var jo så rasende fra før av så jeg var bare glad jeg kunne gå vekk derfra. Men alikevel, stakkars gamle mannen.
Og da jeg kom hjem til Togane hadde jeg tenkt å ta taxi hjem fordi jeg var helt utkjørt. Så jeg gikk bort til taxien, stod utenfor den mens jeg venta på at drosesjåføren skulle ta hintet og lukke opp vinduet og spørre hvor jeg skulle. Han ignorerte meg i minst 20 sekunder, og det virket ikke som om han gjorde tegn til å sveive ned ruta en gang. Men da han til slutt gjorde det, så fikk jeg jo sagt at jeg ville til Koopo Nanso. Da sier han skikkelig surt: “Hvor er det?” I og med at jeg ikke hadde noe tålmodighet igjen den dagen så kjente jeg blodårene i tinning dunke irritabelt. Jeg sa rolig; “den er ved 100 yen’s shappa”. “Hvilken 1oo yen’s shappe?” spurte han enda surere. Og da stod jeg bare å titta dumt på han et øyeblikk før jeg sukket høyt og sa høyt med irritert stemme “JEG GÅR!”……. DET FINNES JO BARE EN 100 YEN’S SHAPPE HER!..
Jeg er seriøst sikker på at ale taxi sjåførene i Togane er rasister. Jeg har tatt taxi her 3 ganger, og alle gangene har taxi-sjåførene vært skikkelig frekke eller sure. ÅÅÅH!’
Uansett, over til en hyggelig ting! Jeg vant en tegne konkuransse på Deviantart. Dere kan titte innom her. Jeg ble iallefall veldig glad. Det var en hyggelig nyhet. Så nå skal jeg bare finne ut hva jeg skal få Adele til å tegne for meg. Har alltid ønsket å få en tegning tegnet av henne <3 Yay^^
Og nå skal jeg fortsette å tegne litt selv her!
Blogging tar seriøst tid! Men jeg er glad dere er her og orker å lese jeg. Takk folkens^^
Jess stemmer det! Hadde eksamen i går, fikk resultatet i dag= A! Det liker jeg, med tanke på at jeg følte at jeg ikke hadde kontroll på noe som helst. Av 100 poeng fikk jeg 97 riktige.
Jeg er så _utrolig_ happy for at vi endelig har hatt siste dagen på skolen i dag! Men jeg regner med at noen av lærerne ringer i løpet av dagene som kommer og sier vi må på skolen likevel. Det er helt typisk Josai skal jeg si dere. Gleder meg til å si takk og farvell til Togane og Josai Universitet, men ikke de 15 gradene i dag, sola som skinner så ofte, Tokyo, Kyoto og alle de hærlige menneskene jeg har møtt her. (Og nei, de fleste har egentlig ikke vært Japanere, så ikke sitt hjemme og tro at alle japanere er helt hærlige. Men om du finner en pærle ( en japaner altså) i havet, så er det verdt å ta vare på)
Over til noe helt annet… Jeg har tatt mange bilder de siste dagene, særlig når jeg burde ha studert og alt sånn, eller når jeg faktisk har hatt tid til å ta bilder. Så nå kommer det bare mange usammenhengende bilder til dere.
VårWictoria
Eksamenskaffen min.
Sunpia
私！
Dette er ullsokkene jeg fikk av bestemor. “ull-lesta” som hun ville sagt. Jeg har altså brukt de så og si hver dag siden jeg fikk de, for jeg fryser alltid på benene. Og dere kan tro at i en periode stinket de- til jeg fikk vasket de. Så nå er de så gode som nye, hvis du ser bort fra hullene på helen.
Ringen jeg har på fingeren fikk jeg av den første kjæresten min Vegard. Vi var sammen i 2 år fra jeg var 14-16. Og neida, slapp av, han var ikke mer enn ett år eldre enn meg. Men ja, jeg elsker denne ringen og tar den aldri av. Syns det er godt jobba å bruke samme ring i 8 år jeg.
Eksamensmodus? Neeeij…
Men dette var seriøst godt. Mye bedre enn i Norge faktisk, men det er jo fordi frukten her er mye søtere også. Hærlig <3
Tviler på at jeg finner jordbær i butikken når jeg kommer hjem :(
Tony var en tur innom. Målet mitt er å bli like flink som han når det kommer til konseptkunst. Forhåpentligvis med litt hjelp fra karen selv, men jeg skal greie å nærme meg hans nivå i løpet av ett års tid! Det må jeg da greie å få til. Ta en titt på portoføljen hans her.Forresten så skal jo Tony være her i ett år fra nå ca, og han skriver blogg. På svensk vel og merke, men det kan jo være morsomt å stikke innom den og titte litt? Her er linken til bloggen hans.
Watanabe sensei. Alle jentene er garantert hemmelig forelska i han. Og mekelig nok syntes Hayashi sensei det var utrolig at vi hadde fått han til å le. “HVA? Ler han!? Det er braaaa!”- hadde hun sagt. I guess we are his favorite’s ;D Han elsker oss nok alle- tross det faktum at kine gikk veldig langt siste time med han (han følte seg nok mobbet, og mer om den saken skal jeg ikke si. Med mindre Kine selv vil skrive en kommentar om det.), men det var hysterisk morsomt å li fortalt etterpå hvertfall.
Hva skjer her?
Slapp av… Er bare Benedicte som maserer Kine.
Eller va det kantinedama på skolen som maserte Kine?
Benedicte avventer rolig sin død av Kine.
Herrelol, gresset er jo alltid grønnere på den andre siden, er det ikke?
Okeij, jeg prøver å late som at jeg ikke bryr meg om de 5 kg’ene jeg har lagt på meg i Japan, men jeg greier ikke la være å kommentere det. *sukk* Men uansett, jeg ser så lykkelig ut fordi det er sånn ca 15 varmegrader og få skoledager igjen!
Benedicte er like glad som meg <3
Cat syntes det var for varmt, som oss andre. Varmt og klamt.
Kine
Hard to get?
Dette er mappen til Watanabe sensei. Men neeeeida, han visste ikke hvem denne damen var altså. Særlig, garantert kjempe betatt av denne dama. Det får meg til å lure på, hvordan ser kona til Watanabe ut?
Om Watanabe likte tegningen jeg ga han, det vet jeg ikke. Men han insiserte på at han ikke fortjente den tegningen fordi han var den dårligste læreren av alle. Og da svarte jeg bare: “Om det ikke hadde vært for deg, så hadde jeg dødd, og dratt hjem til Norge for lenge siden”. Håper han tar det alvorlig, for jeg mener det. Uten Watanabe hadde jeg ikke orket å gå på skolen. Gleder meg alltid til timene hans- for vet de blir morsomme.
Bai bai Josai Universitet. Håper det var siste gang jeg trengte å se deg i dag!
Ser dere 97-tallet? :P
En random Japaner, Koreaner eller Kineser.
Benedicte søta
Juice-drikkeren Kine.
Jada, jeg har litt dilla på foto for tiden. Men det er bare fordi jeg orker å ha med speilrefleksen. Og uansett liker jeg å ta fine bilder av vennene mine. Det er så koselig å ha til senere.
Nå skal jeg tegne litt mens jeg venter på at Li skal komme. Han skal vel være her i løpet av en time eller noe tenker jeg. Vet ikke hvor lang tid det tar å dra fra Shanghai til Narita jeg ^^ Gleder meg masse. Tror vi får en kick ass helg!
Vel tegnet på 1 time og 5 min. Ja, jeg vet… Det er ikke kjempe bra. Strøkene mine er for store, fargene er ikke riktige. Men jeg prøver i det minste. Dette er en speedpaint/conseptart. Vil dere se den aller første speedpainten jeg laget?
Laget i år 2006.
Jeg har vel blitt litt bedre siden dette? Det er nok ikke så stor forandring, men litt forskjell ser man.
Nå sitter jeg her på morgenen og er kjempe stressa… Kan det ikke være så snill å gi seg! Pliiiis, jeg orker det ikke. Jeg er så irritert på meg selv, jeg har vært så merkelig inni meg den siste månden- det er rett og slett slitsomt. Jeg trenger pause fra det… Jeg prøver å roe meg selv ned psykisk, men det funker tydeligvis ikke. WICTORIA!! SKJERP DEG!
Tror det er veldig mange ting som skaper stress for meg nå. Seff eksamen, at jeg skal dra, ting jeg har lyst å rekke før jeg skal hjem, tanker som; skal jeg aldri tilbake til Japan, hva skjer med fremtida mi? Roter jeg bort tid? Kommer jeg noensinne til å få en bachelor ever? Hvordan kommer jeg til å takle alt jeg skal gjøre når jeg kommer hjem? Flytte inn på hybel, studere nok, huske alt som huskes skal, tegning til TG, bygge portofølge, bli bedre å tegne og ikke minst jobbe så mye som jeg har tenkt. Jeg trenger en maniac brain for å klare dette! Og da funker det vel heller dårlig å sitte å tusle bort tiden flere timer på nettet, eller “å bare skulle gjøre det, før jeg gjør det”. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal skjerpe meg nå jeg.
Petter leser i dessertboken sin, og ja, den er på japansk O.o
Se så flink Petter er.
Appelsinmannen
Hvis dere ikke har fått det med dere; Kine elsker sminke! Så hun fant ut at hun ville teste ut min fattige Hennes & Mauritz sminke. Om Kine finner sminkepunger så ta det ett sekund, så starter hun gjennomgangen av sminkesakene til folk. Jeg liker det. Iiiih!
Dette er drama:
Kine ser seg optimistisk i speilet for å sjekke om sminken ble bra.
Starten på desserten.
Klokka miiiiiii!
Jada, her sitter jeg med gammel sminke fra i går.
Noe rart Petter kjøpte på butikken.
Dette er altså desserten Petter laga. Det består av appelsin, egg, sitronjuice og appelsinkjøtt.
Kine har en show off med puppene sine. Vi liker det.
Dette er som dere ser, bilde av bilde av kondomen som ligger i gangen utenfor leilighetene. Noen som bor her i blokka har nemmlig glemt å kaste søppla si. Så det ligger søppel strødd over alt utenfor her. Inklusive denne kondomen. Og i og med at det er Japanere det er snakk om, tørr sikkert ikke eieren plukke opp sin egen søppel, nå som kondomen ligger der. Og bare sånn by the way, så ser det ut som om det er blod og greier i kondomen. Great!
Det er helt utrolig hvor flink Petter er til å stå på å lage mat til oss. Og alt smaker så utrolig godt, og det så variert. Den som får gifte seg med Petter er heldig;D
Kokken selv ;)
Hærlig <3
Hohoho
And it’s going in!
Maniac?
GLEDER meg til å ta oppvasken!
Men jeg kommer _ikke_ til å ta oppvasken i dag for å si det sånn. Jeg har vært slem slem pike. Nå skal jeg sørge for at jeg får lite søvn, masse kanji og ord i hodet, og bare skjønner _ALT_ som er i pensumet til eksamen mandag.
For en uke siden var det en kar som heter Tony på deviantart som skrev en journal med: ” Tokyo”. Jeg klikket inn og fikk se at han holdt til i Tokyo for tiden og lurte på om noen randome personer fra Deviantart ville være med ut på cafe. Jeg sa seff ja med en gang, det er kos kos! Dere kan se galleriet hans her. Han er helt utrolig flink til å tegne! En dag skal det bli med.
Uanz, han inviterte meg iallefall med ut på byen i går sammen med noen andre venner av han. Jeg hadde egentlig ikke planer om å dra pga eksamen osv, men så tenkte jeg: heeey! Dette er nest siste helga mi i Japan. No way at jeg sitter inne denne helgen! Så er det jo koselig å henge litt med söta bror ochsä. Svensken min suger, ja jeg vet. Men heldigvis skjønner jeg mer svensk enn svenskene skjønner norsk!
Vi møttes på Shibuya stasjon i og med at vi skulle til en Izakaya og club i Shibuya. Han hadde med seg en annen svenske som het David (Se Tony, nå husker jeg navnet! Jeg er flink) (edit: Okeij, jeg TRODDE jeg husket navnet på “David”, men han heter jo ADAM for helvette!!! Jeg og navn! Alle kristendomms navn er jo det samme for meg likevel. Adam, David, Jesus. De ligner, ikke rart jeg ikke greier å huske forskjellen! ;P), utrolig hyggelig kar! Veldig glad i å prate og mange hyggelige/morsomme historier å fortelle.
David til høyre her. De hadde med seg en del japanske mennesker som alle var kjempe hyggelige mennesker. Veldig pratsomme, interessert i andre kulturer og gode i engelsk. Kjempe morro.
Her er Tony. Og resten av menneskene klarer jeg ikke huske navnet på. Vi bestilte så utrolig mye god mat <3 Det var helt hærlig! Og vi betalte jo nesten ingenting for all maten. Helt utrolig!
En annen morsom ting er at vi bestilte maten på den skjermen som dere ser. Veldig nyttig. Smart smart!
Namme <3
Gaijins!!
Vi var utrolig mange på Izakayaen. Vi måtte så og si sitte oppå hverandre for å få plass til alle rundt bordet! Men vi hadde det utrolig koselig!:)
Gutta ved baren.
Tony og David som sitter å prater i mørket. Klubben vi var på var veldig liten, men det var kjempe god stemmning, bra musikk og både japanere og gaijin’s! Mange morsomme folk å prate med. Det ble mye spøking fra min side om ting jeg kunne på svensk. Deriblandt fraser fra Emil i lønneberget, Ronja røverdatter, Sagan om de bannlysta, sangen ” alle som inte danser er voldtektsmenn” og “jag kjennar en bott”. “va fan! jäg elskar min hatt!” “varfor varfor gjör hon pä dette viset?”
Man fikk sjokk da man gikk inn på doen ! :P
Delikat.
Tony.
Så dansa jeg i går, og det var skikkelig morsomt, for det er lenge siden jeg har gjort. Så ble jeg kjempe glad da de spilte “chokoreto disuko” med Perfume. En av favoritt japsesangene mine<3
I dag hadde vi fremføring av prosjektet vårt på skolen, og det gikk som jeg ante; rett til hælvtte, om jeg må få lov å si det så stygt!
Jeg vet ikke hvor mye jeg orker å fortelle om det, for jeg får lyst å banke noen bare jeg tenker tilbake på hvor mye jeg dreit meg ut i dag. Akkurat i det jeg hadde størst problem med å huske hva jeg skulle si, burde jeg egentlig ha bannet skikkelig, revet arket mitt i stykker og sagt “heh, shikata ga arimasen ne! (du kan ikke gjøre noe med det)”. Deretter burde jeg bare brølt ut alt raseriet som kokte i meg, løpt bort til powerpointen, bla fort gjennom til tegningene mine (ja hadde om tegning) og stoppet der for så å si: “Ja, bildene mine er bra ikke sant? Nå går jeg hjem! SAYONARA BAI BAI!”
Jeg er nesten sikker på at om jeg hadde gjort det, hadde det sett hundre ganger bedre ut enn der jeg stod å skalv som et idiotisk latterlig lite tynt aspeløv som var i ferd med å knekke av rødfargen som spredte seg rask fra ansiktet og mest sannsynlig til resten av kroppen.
Her stod jeg…
Haga sensei som tar bilder. Det minner meg på at de filma hele greia også, og det er jo sjarmerende… Om de har planer om å vise dette frem i klassen kommer jeg til å protestere til de grader! Da blir det kanskje episode 4 av DramaYan!
Meg og Benedicte før fremføringen. (kine’s bilde)
Meg etter presentasjonen. (kine’s bilde).
Jeg var så rasende at jeg valgte å legge meg å sove mens resten av klassen og gebrokene kinesere hadde uforståelige taler på japansk. Når jeg blir så sinna som i dag, pleier eneste medisin være å sove. Når jeg våkner tror jeg liksom at det er ny og bedre dag, så jeg prøver bare å lure hjernen min litt.
Det eneste høydepunktet i hele dag var Watanabe med den rosa sløyfa!
Og da jeg kom hjem i dag, øvde jeg på japanskgloser halvhjertet. Etter det tegnet jeg en emo-tegning fordi det er så synd i meg selv fordi jeg traumatiserer hodet mitt med unødvendige ting. LET ME FLYYYY!
Uanz, da jeg kom hjem i dag hadde jeg fått en papirlapp i posten FRA posten, som hadde fått en pakke til meg som var fra sverige. SVERIGE!? Jeg kjenner da vel ingen svensker!!! Jeg tenkte med en gang at; dette var jo selvfølgelig en bombe. Noen hater meg sikkert nok til å sende en bombe helt fra sverige. Og i dag skulle jeg altså dø, i og med at jeg ringte posten og ba de komme å levere bomben. Jeg hadde jo nesten dødd under fremføringa i dag uansett, så hvorfor ikke leke med livet en gang til, på en og samme dag?
Det har jeg tatt øverst på toppen, for å minne dere på at noen ganger ser jeg faktisk ok ut, i motsettning til de bildene som kommer nå etterpå.
Meg og Petter!
I dag har petter lekt restaurant mann for oss og laget MASSE japansk mat til meg, Kine og Benedicte. Nabe kalles det for. Det er en slags gryte med alt mulig oppi. Fisk, grønnsaker, sopp, fiskepudding, lotus, reker osv.
Benedicte. Motvillig til å bli fotografert!
Det blir morsomt for meg å vaske og rydde skjønner jeg.
Den bamsetingen her er en fiskepudding lol.
Petter in action.
Looks good so far, ne?
Klare for å spise!:D
Ingen kommentar.
Petter skulle egentlig inn til Tokyo i dag, men siden han ikke rakk toget dro han heller på butikken og kjøpte iskaffe og pudding til oss. Og det var koooooselig! Da ble vi alle glade mennesker <3
Tusen takk Pettervennen <3
Og hvis dere lurer på hvorfor jeg ser ut som et helvette så er det fordi jeg forsov meg i dag, og det har regnet ute og det ødlegger håret mitt. Desuten får jeg så uren hud her i skittenluftland.
Mer er det desverre ikke å fortelle i dag. I morgen er det finale fremføring av det latterlige prosjektet vi har på skolen. Jeg blir så sur- alt er så uproffesjonelt! Hater josai i dag! Faen heller!
Jeg får forsåvidt hjernteppe med en gang jeg skal starte å tale om temaet mitt, så dette går nok rett til helvette. Men jeg kunne virkelig ikke bry meg mindre, for opplegget til lærerne er så _utrolig_ uproffesjonelt. Gleder meg til å komme hjem til Tomoko!
.
